Charles Babbage – hans liv og virke av Liv J. Arnli
Charles Babbage var en av nøkkelpersonene i en svært viktig epoke av Storbritannias historie. Han ble født i gryningen av den industrielle revolusjonen, og innen den tid Babbage døde, var Storbritannia uten sidestykke det mest industrialiserte landet verden noen gang hadde sett. Babbage spilte en avgjørende rolle i den vitenskapelige og tekniske utviklingen i denne perioden. Han ble født i Devonshire i 1791 og var sønn av en bankmann, Benjamin Babbage. Han gikk på Trinity College ved Universitetet i Cambridge og fikk sin Mastergrad i 1817. Sammen med noen venner på universitetet, var Babbage med på å omforme matematikken i Cambridge, og dermed også i hele resten av Storbritannia.
Babbage’s største bedrift var hans detaljerte planer for regnemaskinene "Difference Engine" og den langt mer ambisiøse "Analytical Engine", som etter hans mening ikke bare skulle utføre de enklere aritmetiske utregninger, men også beregne og gi tabellarisk fremstilling av andre områder i matematikken. Planene for disse maskinene viste fleksible og kraftige kalkulatorer som innkorporerte mange av de særpregene som senere har dukket opp igjen i vår tids datamaskiner. Disse særpregene inkluderte: hullkort kontroll, separat lagring og bruk, et sett med interne registre, rask multiplikasjon og divisjon, en rekke ytre enheter, samt databehandling i tabeller.
I juli 1822 skrev Babbage et brev til formannen i the Royal Society hvor han ga en beskrivelse av planen sin for å regne ut og trykke matematiske tabeller på maskin. I juni 1823 hadde Babbage et møte med Finansministeren, som bevilget ham penger og ba ham om å jobbe videre med maskinen. I august 1827 døde Babbage’s 35 år gamle kone, Georgiana, og Babbage dro til kontinentet. Mot slutten av 1828 returnerte han til England, og da var pengene han hadde fått bevilget, £1.500, borte. Babbage finansierte byggingen selv, og Finansministeren kunne ikke love ham noen nye bevilgninger. Å overbevise regjeringen om å fortsette med to tonn messing, håndformet stål og et urverk av tinn, var ikke lett. I 1829 anmodet en gruppe venner av Babbage Statsminister Wellington’s oppmerksomhet. Wellington dro for å se en modell av maskinen, og i desember beordret han en bevilgning på £3.000. Ingeniør Joseph Clement ble ansatt for å konstruere maskinen for regjeringen, og for å overse produksjonen av spesielle instrumenter.
Mot slutten av 1830 ønsket Babbage å flytte verkstedet for maskinen til huset sitt i Dorset Street, og det ble bygget et brannsikkert verksted der stallene hans hadde stått. Clement, som var kjent for sitt store ego, nektet å flytte arbeidet fra det gamle verkstedet. I følge Babbage kom Clement med overdrevent ekstravagante krav til flyttingen, så han nektet å gi den regjeringsoppnevnte ingeniøren mer penger. Resultatet ble at Clement avskjediget mannskapet sitt, og arbeidet på "the Difference Engine" opphørte.
Etter å ha måttet oppgi arbeidet på denne maskinen, ønsket Babbage i 1834 å treffe Statsminister Lord Melbourne for å fortelle ham om en ny maskin han hadde tenkt ut, "the Analytical Engine". Den nye maskinen var i følge Babbage en forbedret anordning som kunne mestre enhver matematisk operasjon. Han mente det ville koste mer å fullføre den originale maskinen enn å bygge den nye, men regjeringen ønsket ikke å støtte byggingen av en ny maskin før den gamle var ferdigkonstruert.
I løpet av de neste åtte årene fortsatte Babbage å søke regjeringen om å få fortsette arbeidet på "the Difference Engine", eller om å få begynne å konstruere "the Analytical Engine". Det virket ikke som om han var klar over de sosiale problemene som opptok Storbritannias ledere under det som har blitt kalt "de sultne 40-årene". Selv om £17.000 av offentlige midler var blitt brukt, og et lignende beløp av Babbage selv, fortsatte Statsministeren å unnvike ham. Endelig, i november 1842, etter at finansministeren hadde forhørt seg med Sir George Airy om anvendeligheten av maskinen og hadde blitt fortalt at den var verdiløs, ble det bestemt at prosjektet skulle skrinlegges. Kort tid etter ble også Babbage informert om at visjonen hans nå definitivt var lagt i grus.
I nærheten av månens nordpol finnes det et krater som er oppkalt etter Charles Babbage. Men da han døde i 1871, var det få som i det hele tatt visste hvem han var. Bare en vogn deltok i begravelsen som brakte hans levninger til gravplassen i Kensal Green, The Royal Society trykket ikke noen nekrolog, og The Times latterligjorde ham. Delene til "the Difference Engine" som det hadde syntes mulig å fullføre i 1830, ble liggende å samle støv i King’s College Museum. I 1878 ga en spesielt sammensatt komité kalt Cayley-komitéen regjeringen beskjed om ikke å konstruere Babbage’s "Analytical Engine", og innen 1880-tallet var Babbage først og fremst kjent for sin matematikkreform ved Universitetet i Cambridge. I 1899 skrev magasinet Temple Bar at den nålevende generasjon syntes å ha glemt Babbage og hans regnemaskin.
Det var i rollen som politiker at Charles Babbage gjorde minst suksess. Han var en forvirrende politisk figur, og han hadde bare seg selv å takke for det. Det ble sagt at han var både for utålmodig og lunefull, samt for krass i kritikken. B. V. Bowden skrev om Babbage at han i den senere delen av livet var nærmest beryktet for å være usammenhengende når han snakket i offentlighet. Så det som til syvende og sist hindret ham i å bygge sin "Analytical Engine", var nok ikke Babbage’s manglende evne til å fullføre et prosjekt, men hans utilstrekkelighet som politiker og manglende evne til å overbevise. Hans dømmekraft, tålmodighet og velvillighet svarte ikke til de store visjonene hans.
Det har mange ganger blitt stilt spørsmålstegn ved om Babbage’s maskiner ville ha virket dersom de hadde blitt bygd. Dette kan muligens ses på som et noe lite meningsfylt spørsmål. Mye kan gå galt i løpet av et slikt prosjekt, mens det på den annen side kan dukke opp nye løsninger på problemer som kan oppstå under konstruksjonen. Spørsmålet kan uansett stilles på en litt annen måte: ville det ha vært teknisk gjennomførbart for Charles Babbage og hans medhjelpere å konstruere en "Analytical Engine" i 1850-årene?
For 25 år siden, etter grundige undersøkelser, konkluderte Anthony Hyman og Maurice Trask med at det absolutt ville ha vært mulig. Problemene Babbage og hans medhjelpere stod overfor var finansielle og organisatoriske, men teknisk sett var prosjektet i seg selv fullstendig gjennomførbart. Et team ved the Science Museum ledet av Doron Swade, fikk i oppgave å gå løs på prosjektet, og dette arbeidet viste seg å bli en triumferende suksess, som dermed også rettferdiggjorde Babbage’s tekniske arbeid.
I tillegg til regnemaskinene hadde Charles Babbage også en rekke andre meritter å vise til. Blant annet skrev han en forbrukermanual for livsforsikring, han var blant pionerene innen forskningen på fyrtårnsignaler, og han var som tidligere nevnt med på å reformere universitetsmatematikken i Storbritannia. Akkurat som Newton var Babbage professor i matematikk ved Cambridge. Han grunnla både "the British Association’s Statistical Society" og "the Royal Astronomical Society".
Babbage var overbevist om at når den tid kom da mennesket hadde oppnådd å kunne kvantifisere alt, ville vi leve i en verden der det også var mulig å forutse alt. Babbage selv ønsket å kvantifisere absolutt alt rundt seg. Fakta og data beruset ham. Hans kjærlighet til tallene var et velkjent fenomen, og han fikk tilsendt brev som inneholdt ytringer og ønsker om statistikker over både det ene og det andre. Babbage oppbevarte uten unntak alle de fakta han ble tildelt. Han valgte bevisst å ikke kvitte seg med noe som helst, rett og slett fordi han mente at ethvert faktum til syvende og sist kunne vise seg å komme til nytte.
Babbage var så opphengt i statistikk at det hendte han kunne stoppe opp for å måle hjerterytmen til en gris, eller for å prøve å knytte en numerisk verdi til en kalvs åndedrett. I 1857 publiserte han en artikkel som bestod av en tabell over den relative frekvensen av årsaker til at vinduer var blitt knust. I denne artikkelen tok han i detalj for seg 464 forskjellige episoder av vinduknusing, og han kunne blant annet konstatere at det i 14 av tilfellene var berusede kvinner og menn som stod bak. Denne ekstreme fascinasjonen av statistikk overveldet til tider Babbage selv, noe han også uttrykte skriftlig.
Men Babbage var ikke bare fascinert av statistikk. Han delte også sin egen generasjons entusiasme for industrien. I 1832 publiserte han et verk som et resultat av hans vitenskapelige studier av produksjonsprosessene i industrien. I dette verket gikk han gjennom produksjonen av alt fra nåler til lut. Babbage beskrev i detalj både utformingsmessig og funksjonelt hvordan produkter ble laget i Storbritannia på midten av 1800-tallet. Hans karakteristiske "rett frem" og svært direkte analyse av boktrykkerbransjen, førte til at mange forleggere nektet å gi ut bøkene hans.
Det var utbyggingen av jernbanen som markerte den viktigste fasen i den industrielle revolusjonen. Jernbanene frigjorde industrien fra å være avhengig av vanntransport og åpnet dermed nye markeder. Da den første offentlige jernbanen i Storbritannia, Stockton & Darlington, åpnet 27. september i 1823, var Babbage 34. Innen 1841 var det over 1.300 miles med jernbanespor i Storbritannia, og i 1870 hadde dette tallet vokst til 13.500 miles. Det ble sagt om Babbage at han var en av de få som var vitenskapelig interessert i jernbanens virkemåte. Hans første formelle tilknytning til jernbanen kom i 1837 og 1838 da han utførte eksperimenter for I. K Brunel’s "Great Western Railway", som strakte seg fra London til Bristol. Undersøkelsene hans omkring jernbanens sikkerhet og effektivitet, var i følge våre dagers vitenskapsmenn da nærmere 100 år før sin tid.
Spørsmål til elever på ungdomstrinnet (8-10 klasse)